Ei bok i boka har jeg kalt disse 8 diktene fra "Ingen av oss er borte" (2015). Mange har kontaktet meg om dem. En arbeidstittel var "La de små barn komme"/Hedvig Linnea og Mathilde til minne  Spark Der er hjertet - ser du? Snart vil du kjenne barnet danse i fosterhula, og til sommeren når du soler deg, at det snur seg vekk fra det skarpe lyset Minutter Ta tida på alt, sa du jeg skjønte ikke hvorfor 51 minutter tok det fra hun kom til de bar henne vekk Dagens tekst fra Asker kommune Alle barn over 16. uke blir...

Read More

I Eli Kroghs antologi Det beste jeg har skrevet (1949) kommenterer Gunvor Hofmo sitt dikt "Syk blir en av ropet om virkelighet. "Hun skriver: "En er ikke "gla" i sine dikt. De er altfor pinlige vitner. En skammer seg over dem som når en ser sitt ansikt altfor plutselig nakent i speilet etter en våkenatt." Mange av diktene i "Dype fall, snublende forstand" (2014) er av det nærgående nakne slaget, men de er fortsatt dikt, med friheten til å gå sine egne veier. En anmelder kalte den "ei lærebok i det å lengte", og det trengs kanskje?     Hytta Jeg har bygd...

Read More

Noen år siden, noen dikt fra debutsamlingen "Alternativt forlate hverandre" sysselsetter underbevisstheten, gjør meg enda mer tilstede i meg selv Regn Når det gode regnet faller er alt mulig. Kjærligheten kommer ut av ei åpen dør i det grå murhuset. En smal snorrett sti åpner seg innover i skogen. Hun bøyer til side ei grein. Så går vi inn. Alternativt forlate hverandre Jeg tenker på den svarte dronningen som går ved min side, det hun sa om at lydene av unge liv som går i vasken overdøver alt, det om kanskje å reise vekk over havet med et skip,...

Read More

Skriver dikt for å holde tritt med livet, var det noen som sa. Omgivelse Kveldssola skinner på kirsebærtreet vi planta for å ha noe å følge med på i alderdommen Treet skjuler postkassa i åpningen i hekken Hekken har blitt for høy og postkassa mangler navnet ditt   Mars Selv om krokusen spirer og trekkfuglene er tilbake er det ingen grunn til å kutte pulsåra Selv om den skitne snøen forsvinner, og du tar på deg det korteste skjørtet, kan det ikke utelukkes fnugg av håp     Islagte vann Selv om alle forteller deg at isen er...

Read More

Lytter på de magnetiske sangene til det motvillige idolet som pleier å nekte for at han har noe på hjertet, mens jeg pleier å nekte å høre på det øret. Han kan egentlig si hva han vil, jeg bryr meg ikke, budskap eller ei, denne her tok innersvingen på mitt lyriske jeg: Take me on a trip upon your magic swirlin’ ship/ my senses have been stripped/my hands can’t feel to grip/my toes too numb to step/wait only for my boot heels to be wanderin'/I’m ready to go anywhere/I’m ready for to fade/ into my own parade/cast your dancing spell my way/...

Read More

I hylla mi står det mye ny musikk, men også mye gammel. Jeg er i humør for den gamle, merker jeg. Ingen engangsforeteelse det, men å blogge om det, er bare et innfall. For min fornøyelses skyld. Selv om bøkene står i sentrum for meg, kjennes musikken nesten like uunnværlig. Gårsdagen (les: Gamle dager) seilte inn i hodet fordi jeg tenkte på Bob Dylan og ble litt oppbragt over at han går mot de åtti. Gruer jeg meg til når han ikke er mer. Det er mange jeg liker, men noen betyr mer. Jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten dem.   Det er aldri...

Read More