Rekkverk av hender

I Eli Kroghs antologi Det beste jeg har skrevet (1949) kommenterer Gunvor Hofmo sitt dikt "Syk blir en av ropet om virkelighet. "Hun skriver: "En er ikke "gla" i sine dikt. De er altfor pinlige vitner. En skammer seg over dem som når en ser sitt ansikt altfor plutselig nakent i speilet etter en våkenatt." Mange av diktene i "Dype fall, snublende forstand" (2014) er av det nærgående nakne slaget, men de er fortsatt dikt, med friheten til å gå sine egne veier. En anmelder kalte den "ei lærebok i det å lengte", og det trengs kanskje?

Hytta
Jeg har bygd ei hytte i skogen
tre rom med dobbelvegger

tak til å tåle en voksen elefant
plankene henta jeg i containeren

Nå gjenstår bare vinduer, dører

tjærepapp til taket og at sønnen

skjønner at hytta er hans, han tror
den har noe med oss å gjøre

Uro
Det finnes en uro i livet

som vokser når ingenting skjer

skritt nærmer seg i en sang

om ikke å slå følge

Et sted i dette faller noen

av oss inn

Mørket

Det viktige og uviktige

barker sammen

jeg vil kysse mørket

ut av ansiktet ditt

dypere sier du, det

sitter dypere

Oftere enn før

kommer vi mot hverandre
i stor fart og svinger unna

i siste øyeblikk, den ene
skauveis mot ei råk

den andre inn i kroppen
henter ut en knokkel

for å ha noe å slå med