Ei bok i boka har jeg kalt disse 8 diktene fra "Ingen av oss er borte" (2015). Mange har kontaktet meg om dem. En arbeidstittel var "La de små barn komme"/Hedvig Linnea og Mathilde til minne 

Rykk

Noen netter klatrer du ut

av portrettet på veggen

spør om jeg husker lyset

som knuste i trappa

 

griper hendene mine

spør om jeg forstår

 

hvordan det var

å måtte gi slipp

 

i ett rykk

Noen år siden, noen dikt fra debutsamlingen "Alternativt forlate hverandre" sysselsetter underbevisstheten, gjør meg enda mer tilstede i meg selv

Han kan egentlig si hva han vil, jeg bryr meg ikke, budskap eller ei, denne her tok innersvingen på mitt lyriske jeg: Take me on a trip upon your magic swirlin’ ship/ my senses have been stripped/my hands can’t feel to grip/my toes too numb to step/wait only for my boot heels to be wanderin'/I’m ready to go anywhere/I’m ready for to fade/ into my own parade/cast your dancing spell my way/ I promise to go under it.


Så er det hjemløsheten og krigsfrykten, det å ikke ha det bra, når hjertet blør, bringe det uhåndterligere på plass, for ettertiden: A question in your nerves is lit/ yet you know there is no answer fit/to satisfy, insure you not to quit/ to keep it in your mind and not forget/ that it is not he or she or them or it/that you belong to.


Kreativt møte mellom to som varter opp med hvert sitt mesterverk, lenge før selfiestanga; godt at filmkameraet var funnet opp! Leave your stepping stones behind/ something calls for you/ forget the dead you’ve left, they will not follow you/ the vagabond who’s rapping at your door/ is standing in the clothes that you once wore/strike another match, go start anew/and it’s all over now, Baby Blue.


En sang som kan løfte oss opp når det butter imot: May God bless and keep you always/may your wishes all come true/may you always do for others/and let others do for you/may you build a ladder to the stars/and climb on every rung/may you stay forever Young.
 
Yes, ’n’ how many years can some people exist before they’re allowed to be free? Yes, ’n’ how many times can a man turn his head pretending he just doesn’t see?


And when finally the bottom fell out/ I became withdrawn/ the only thing I knew how to do/ was to keep on keepin’ on/ like a bird that flew/ tangled up in blue.


You say you’re lookin' for someone/who’ll pick you up each time you fall, to gather flowers constantly/an’ to come each time you call/ a lover for your life an’ nothing more/ but it ain’t me, babe, no, no, no, it ain’t me, babe/ It ain’t me you’re lookin’ for, babe


Your breath is sweet/your eyes are like two jewels in the sky/your back is straight/your hair is smooth on the pillow where you lie/ but I don’t sense affection/no gratitude or love/ your loyalty is not to me, but to the stars above.


Oh, sister, when I come to knock on your door/ don’t turn away, you’ll create sorrow/time is an ocean but it ends at the shore/you may not see me tomorrow.


Bob Dylans minnebok er på en måte også min: Dreams where the umbrella is folded/into the path you are hurled/ and the cards are no good that you’re holding/ unless they’re from another world.


BONUS: Det er tusenvis av tolkninger av Dylans sanger. Denne Alan Price-tolkingen er min favoritt:


SÅ KANSKJE ALT HANDLER OM HÅP?And where do you look for this hope that yer seekin'/ Where do you look for this lamp that's a-burnin'/ Where do you look for this oil well gushin'/ Where do you look for this candle that's glowin'/ Where do you look for this hope that you know is there/ And out there somewhere.
(Last Thoughts on Woody Guthrie, Bob Dylan, 1964).

Gårsdagen (les: Gamle dager) seilte inn i hodet fordi jeg tenkte på Bob Dylan og ble litt oppbragt over at han går mot de åtti. Gruer jeg meg til når han ikke er mer.
Det er aldri tilfeldig hva jeg setter på. Jeg er ikke ute etter bare å bli underholdt.
I dag er det mye snakk om å "naile" den og den låta, og om hvem som "når gjennom tv-ruta". Det er ikke så mange av dem som varer. Noen øyeblikk varer for alltid.
Det er ikke bare menn, for å si det sånn. I mitt tilfelle, i mi hylle, er det flest kvinner. På ett eller annet tidspunkt har de tatt pusten fra meg, alle sammen.